Debattene om debattene

Det er interessant hvor mange overordna debatter om nettopp debatter det legges opp til etter terrorangrepene. De fleste med det formål å skape et debattmiljø som hindrer at noe slikt skjer igjen. Underforstått må altså et godt svar på hvordan man eventuelt må endre debatten også peke på en årsakssammenheng mellom debattmiljø og terrorhandlingene.

Jeg har etter skumming av diverse innlegg bitt meg merke i følgende perspektiver og poenger (på ingen måte komplett):

• Hvorvidt det er positivt at etablerte, seriøse partier spissformulerer seg i debatter om multikulturalisme. På den ene siden mener man at dette vil demme opp for rekrutteringen til mer ytterliggående organisasjoner. På den andre siden mener man at dette bidrar til å legitimere og i større grad allmengjøre ytterliggående holdninger.
• Hvorvidt man skal endre fokus fra grupper til individer. På den ene siden kan debatter om grupper føre til at selvfølgeligheter, som menneskeverd og at alle er unike, nedtones. På den andre siden kan inndeling i grupper være nødvendig for informerte politiske debatter.
• Hvorvidt nettaviser skal kreve at debattanter står frem med fullt navn. På den ene siden kan det føre til at debattanten tenker to ganger før den publiserer, og at et mer seriøst debattmiljø ikke frastøter seg de seriøse debattantene. På den andre siden kan det føre til at en del debattanter finner andre arenaer å boltre seg på hvor færre tar til motmæle mot ekstreme holdninger (subkulturer).

• Sammenhengen mellom strukturell vold og kultur har ingen snakket om (?). Fokuset er på grusomme enkelthendelser. Dette er likevel et relevant tema når vi vet at sjansen for å bli utsatt for blind vold eller vold ved vinningskriminalitet er mindre her enn i f.eks. USA. Hvis tiltak for å hindre større katastrofer bidrar til et samfunn som generelt blir voldeligere, har vi tatt ett skritt frem og to tilbake. Ikke at det nødvendigvis er en motsetning.
• De som har nevnt årssakssammenheng, har vist til sprikende faglige konklusjoner. Det virker altså som vi vet svært lite om når debatt og snakk vipper over til handling. Uten konklusjoner på dette blir det også fullstendig feil å skulle fordele skyld på ulike debattfora og debattanter for at terrorhandlingene ble utført (husk også at ved fordeling av skyld gir man implisitt gjerningsmannen mindre skyld).

Debattene om debattene dreier seg om viktige aspekter ved demokratiutøvelsen. Dette kan bli interessant. Vi må bare passe oss for at eventuelle endringer i demokratiutøvelsen ikke begrunnes med 22/7. Det kan fort bli paradoksalt.